Treningsbrev fra Arne – den ultimate styrkeprøven

Treningsbrev fra Arne – den ultimate styrkeprøven

Et av årets store mål, ved siden av Norseman 2017, har vært Styrkeprøvens lagkonkurranse på distansen Trondheim-Oslo med Trønderekspressen. En herlig gjeng bestående av stort sett trøndere som har en felles interesse, sykle grisefort til Oslo.

Rittet fikk dog den verst tenkelige starten. Alle er dødsspent før start og rulla rekker ikke å sette seg ordentlig før det går et velt bare 2 kilometer etter start. Resultat er fem mann i bakken, en mann med rammebrudd og der var Styrkeprøven 2017 over for Arnfinn Aune😢 Full stopp på rulla til alle mann er på syklene igjen. Får sekundering av Trond Kattem på toppen av Okstadbakken ut av Trondheim, 40 sekund bak Sk Rye. Jeg tenker at vi sikkert har kjørt fortere enn de ut fra start, tapte vel godt over minuttet på velten. Ned mot Klett punkterer Joar Elgåen og Styrkeprøven er over for han også. Vi dundrer videre oppover Gauldalen mot Støren og Soknedal, rulla flyter godt. Ny sekundering i Soknedalen, denne gangen er vi minuttet foran Sk Rye. Det gir god motivasjon. Vi passerer Oppdal i vill fart, og det kjennes, noen begynner å merke det og tar noen hvileskjær i halen bak rulla. I ettertid kan jeg konstatere ved hjelp av Strava (treningsapp) at ingen har kjørt fortere mellom Støren og Oppdal enn oss. Etter 141 km er det planlagt første “Stop and go” for oss. Støtteapparatet har satt ut flasker og lagt ut mat så vi kjører inn på to rekker på hver sin side og plukker kjapt det vi skal ha før vi dundrer videre. Noen pisser også😂 Hjelpeapparatet består av en rekke tålmodige sykkel-enker og entusiaster som er helt uvurderlig når en skal sykle så fort. Rutinert syklist Kjell-Tore Øye Brøtmet styrer denne gjengen, greit å ha med en som har sykla på samme nivå selv og har evnen til å sette seg inn i behovene våre. Samboer Kristin Krogstad er også med her og det gjør godt å se henne på stoppen. Gledelig å se at de to brutte syklistene også har kastet seg inn i serviceapparatet, snakk om lagspillere!!! Over fjellet slipper to mann. Kjedelig å se når du vet hvor mye jobb de har lagt ned i dette. Har trent masse sammen med både Inge Valseth og Hans Jørgen Rambech. De gir en for laget og kjører seg tom. De har stålvilje og viser seg og fullfører på herlig vis litt etter laget.

Rett før Dombås får jeg det tungt selv og må legge meg litt i halen. De negative tankene holder på å ta knekken på meg, men gir meg selvfølgelig ikke. Dette er kurs i selvpining, etter Dombås glir jeg inn i rulla igjen og kroppen drar seg til. Varmt begynner det også å bli så salttablettene jeg har på styret forsvinner farlig fort. Ved passering Dombås er vi fem minutter foran Sk Rye. Det er så motiverende med gode sekunderinger. Jeg kjenner tårene begynner å presse på når jeg ser for meg målgangen, før jeg plutselig tar meg selv i nakken og skjønner at det er en god jobb som fortsatt må gjøres før en når dit.

Rett før Harpefoss ser vi Rye rett foran, de har planlagt stopp ved samme sted som oss så vi kommer inn på en rasteplass og stopper samtidig. Inn med nye flasker, litt mere sukkervarianter nå og mulighet for cola etc… nam nam…😋 Litt spesielt å stå å forsyne seg med mat mens mannen foran stå og pisser på en banan, håper ikke jeg tar den ved neste stopp. Antibac og engangshansker er et must hos serviceapparatet. Kona til den ene kapteinen, Hans Jørgen Rambech, Mette Rambech, blir våt på beina, og vi snakker 22 grader og sol… Gutta pisser og plukker mat om hverandre 😂 Tålmodigheten til serviceapparatet imponerer. Kaptein Geir Møllegaard blåser i fløyta og vi kjører før Rye ut fra Harpefoss og overtar dermed frontbila til Styrkeprøven, en fordel som kun det første startende laget har. Nå er vi 10 min foran😜 Vi kunne safet ned farten her, men rulla går videre i samme fart. Vi øker hele veien nedover.

Varmen tærer på og det blir drygt langt inn mot Gjøvik, mange som maser fælt om drikke før vi når dit. Sykkellegende og tidligere lagkompis i Atea, Jan Olav Beitmyren, står og heier på Gjøvik og det er så moro! Dette er vårt tredje og egentlig siste stopp, 130 kilometer før mål. Jeg skjønner at dette blir tøft, varmen tærer på. Servicesjef Kjell Tore skjønner også dette og legger opp til en stopp til ved Minnesund, dette var som bestilt! Å ha med folk som skjønner behovene uten å måtte rope de ut er så bra! Noen får trøbbel med magen, og en av dem er Gjermund Hølås, han må akutt på skitern og bryter rittet, synd, han har kjørt dødsbra hit. Flere folk tar turen ut og inn av halen nå. Prøver å piske litt folk frem til tider og jeg får god hjelp av arbeidshesten, Frode Jermstad, til dette, jeg delegerer oppgaven til han med å slippe seg bak og mase inn folk, og det trengs, man blir litt “dau” av å sitte der på halen. Noen sitter uberørt i rulla hele tiden, Jon Andreas Klokkehaug, Håkon Rolien Veseth, Frode Jermstad, Eirik Wendelborg, Torkil Valla, Bjørn Einar Nesengmo… og så hadde vi en drøss med debutanter som imponerer…Carl Georg Schult-Jessen, Stian Henden, Nils Strøm, Eivind Nordal Gran sikkert glemt noen men det får være… ved passering 510 kilometer kommer krampen lurende, klarer ikke fartsøkningen i front og må legge meg litt i sekken. Panikk for å måtte slippe nå, drikker sportsdrikk som en gal for å kompensere for salttapet. Ved Olavsgaard kommer Frode masende igjen, jeg bare må frem og kjøre. Og krampen holder seg faktisk unna resten av turen. Møllegård holder på å måtte slippe også, men der er helt uaktuelt å kjøre fra ham nå. De to siste mila kjøres greit i cola og sukkerrus inn mot mål. Inn på 13.32 med ganske my motvind så tenker jeg at rekorden nok hadde røket ved litt bedre forhold. Inne i Valhall står søstra mi, Eli Hangerhagen Stenstad, og et svært lass med folk fra Ck victoria og Stiftstaden og tar bølgen mens vi går over målstreken, fantastisk!! Følelsene tar fullstendig overhånd, dette overgår alt! Vi blir spurt om vi vil vente på Sk Rye før premieutdeling og det vil vi gjerne, selv om det tar nesten en time 😂 Vi må bare gni det litt inn. De trodde vel de hadde kontroll på oss etter at de slo oss på Tyrifjorden rundt. Men, vi stilte med et litt tynnere mannskap da og ble slått med 3 minutt av Sk Rye. De har dog god sportsånd og gratulerer oss med seieren nå! Så er det bare å la champagnen sprute!

Mange på laget som ikke er nevnt, men jeg er faktisk ikke misfornøyd med en eneste person på laget! Alle bidro så lenge de hadde bein! God stemning og et fantastisk resultat! For en lagseier🎉💪 Skal suge lenge på denne karamellen! Nå må jeg først hvile litt, før jeg må begynne å svømme/løpe litt😜