Hva skjer i kroppen når vi sitter for mye?
Young woman resting after jogging in the park.

Hva skjer i kroppen når vi sitter for mye?

For mye stillesitting gjør ikke særlig mye godt, vil ofte føre til negative helsekonsekvenser. De fleste bør derfor redusere tiden man sitter stille – det gjelder også de som er aktive.

En stor del av dagen brukes av de aller fleste stillesittende: Vi sitter på vei til jobb. Vi sitter hele dagen på jobben og i lunsjen. Vi sitter gjerne mye når vi har kommet hjem også. Mye stillesitting innebærer både en begrensning av hverdagslig fysisk aktivitet, og inaktivitet i kroppens store muskelgrupper.

Variasjoner i hverdagslig fysisk aktivitet av lav intensitet, eller «smugmosjon» om du vil, kan gjøres uten særlig store endringer hverdagen. Bare det å stå ved en ståpult kan ha mye å si. Bruker du et balansebrett i tillegg blir effekten enda større. Å luke i hagen, klippe plenen, vaske, støvsuge, ta trapp i stedet for heis og måking av snø er andre former for hverdagsaktivitet som også fint kan regnes som smugmosjon. Du kommer helt sikkert på en hel del andre aktiviteter også!

Slike ting gir en vesentlig forskjell i det totale daglige energiforbruket sammenlignet med det å sitte helt stille.

Du bør unngå langvarig stillesitting eller tid i ro. Regelmessige korte pauser hvor du reiser deg opp og får musklene litt i gang anbefales derfor i aller høyeste grad. Du behøver heller ikke holde på særlig mer enn et par minutter. Dette gjelder også hvis du er  fysisk aktiv i løpet av resten av dagen.

Det er godt dokumentert at den samlede tiden i ro i løpet av dagen er en selvstendig risikofaktor for generelt dårligere helse. Det kan blant annet også lede fram mot sykdommer som type 2-diabetes og andre hjerte- og karsykdommer.

Straks du setter i gang litt muskelarbeid øker energiforbruket, og du får positive effekter på blant annet blodsukkerregulering og blodfettprofil.

Kanskje du også opplever at energinivået øker også!